FAQ

En folkehøgskole er en skole uten karakterer og eksamen. Du velger linje og valgfag ut fra interessene dine og lærer gjennom undervisning, aktiviteter, turer og fellesskap med andre elever.

Mange går på folkehøgskole i ett år etter videregående, men en del er eldre eller har gjort andre ting før de begynner.

På folkehøgskole går du på en linje som handler om noe du er interessert i. Det kan være alt fra friluftsliv og idrett til musikk, kunst, reiser, gaming eller bærekraft. Undervisningen er mer praktisk enn på annen skole.

I tillegg til linjefag deltar du i fag som er felles for hele skolen (fellesfag), valgfag, andre ulike aktiviteter, turer og arrangementer. Siden du bor på skolen, er også livet utenfor klasserommet en viktig del av opplevelsen.

Folkehøgskole er et skoleår, men det er annerledes enn det mange forbinder med skole. Du har undervisning og følger et opplegg gjennom året, men uten karakterer og eksamen. Folkehøgskole er fokusert på gleden ved å lære.

Mange velger folkehøgskole som et friår mellom videregående og studier eller jobb fordi de får mulighet til å utvikle interesser, prøve nye ting og bruke tid på å finne veien videre.

Du blir sterkere faglig innenfor det du har valgt av linjefag og valgfag. Du kan velge å bli sterkere i det du allerede er god i, eller velge noe helt nytt som du lærer fra bunnen av. Mange trekker i tillegg fram nye vennskap, opplevelser og større trygghet på seg selv og valgene sine.

Du får også erfaringer og kunnskap gjennom undervisning, reiser, prosjekter og aktiviteter. I noen fag vil du kunne sitte igjen med praktisk arbeidsprøver/portefolio som kan hjelpe deg videre hvis du vil fortsette i det faget du har valgt på folkehøgskolen. På noen linjer vil du få muligheten til å ta sertifiseringer som dykkersertifikat, brattkort og jegerprøve.

Du får et vitnemål som viser hvilke fag du har hatt og hva du har lært. Siden mange arbeidsgivere verdsetter erfaringen du får på folkehøgskole, er det lurt å føre opp året på cv’en.

Ja. Etter et år på folkehøgskole kan du fremdeles bruke førstegangsvitnemålet ditt.

Les mer om førstegangsvitemål hos Samordnet opptak (ekstern link)

Mange bruker året på å bli tryggere på hva de ønsker å studere, mens andre allerede vet hva de vil, men andre vet hva de vil og bruker året på å styrke seg før studiene. Forskning viser at de som har gått på folkehøgskole før de studerer har bedre gjennomføring på høyere utdanning.

Det er vanlig å gå på folkehøgskole etter videregående. De fleste folkehøgskoleelever er mellom 18 og 25 år. Noen skoler tar inn elever under 18 år. Folkehøgskoler har ikke øvre aldersgrense.

Evje Folkehøgskole og Sjøholt folkehøgskole har 16-årsgrense.

Se de ulike skolenes aldersgrenser her, inkludert de som tar inn elever under 18 år

Nei. Du trenger ikke å ha fullført videregående for å få plass på folkehøgskole.

Ja. Det finnes ingen øvre aldersgrense for å gå på folkehøgskole.

De fleste elevene er mellom 18 og 25 år, men hvert år går det også eldre elever på folkehøgskole. Noen ønsker å utforske nye interesser, mens andre ønsker et avbrekk eller en ny retning i livet.

Ja. Mange velger folkehøgskole nettopp fordi de er usikre på hva de vil studere eller jobbe med senere.

Et folkehøgskoleår gir deg mulighet til å utforske interesser, prøve nye aktiviteter og bli bedre kjent med deg selv før du tar neste valg.

Du kan få støtte fra Lånekassen til å gå på folkehøgskole.

60 prosent av støtten er lån, mens 40 prosent er lån som kan blir omgjort til stipend når du får godkjent året ditt på folkehøgskole.

For å få omgjort lån til stipend, kan du ikke ha udokumentert fravær som overstiger 10 prosent.

Les mer om lån og stipend på folkehøgskole

Prisen varierer fra linje til linje.

Det du betaler for når du går på folkehøgskole er mat, at du bor på skolen, studiereiser og utstyr til linja. Enkelte linjer har tilleggskostnader, for eksempel til reiser, utstyr eller spesielle aktiviteter.

Du finner oppdatert informasjon om pris og hva som er inkludert på den enkelte linjesiden på folkehogskole.no.

Du søker direkte til skolen eller linjen du ønsker å gå på. På folkehogskole.no finner du en søkeknapp på hver linjeside som tar deg videre til søknadsskjemaet.

Det er ingen søknadsfrist og skolene har løpende opptak. Opptaket starter 15. november og skolene tar inn elever frem til skolestart eller linjen er full. Enkelte linjer fylles fort, derfor lønner det seg å søke tidlig for å være sikret plass.

Folkehøgskolene åpner for søknader 15. oktober året før skolestart. Opptaket starter 15. november og er fortløpende frem til skolestart eller linjen er full.

Mange linjer fylles opp gjennom vinteren og våren, så det kan være lurt å søke tidlig dersom du har en bestemt skole eller linje i tankene.

Nei, folkehøgskolene har ikke søknadsfrist. Søknader behandles fortløpende, og skolene tar inn elever så lenge de har ledige plasser.

Folkehøgskolene åpner for søknader 15. oktober året før skolestart. Opptaket starter 15. november og er fortløpende frem til skolestart eller linjen er full.

Ja. Du kan søke på så mange skoler og linjer du ønsker.

Det kan være lurt å ha flere alternativer dersom du er usikker på hva du vil, eller dersom du søker på en populær linje med begrenset antall plasser.

Ja. Etter et år på folkehøgskole kan du fremdeles bruke førstegangsvitnemålet ditt.

Les mer om førstegangsvitemål hos Samordnet opptak (ekstern link)

Mange bruker året på å bli tryggere på hva de ønsker å studere, mens andre allerede vet hva de vil, men andre vet hva de vil og bruker året på å styrke seg før studiene. Forskning viser at de som har gått på folkehøgskole før de studerer har bedre gjennomføring på høyere utdanning.

Det kommer an på når du søker, du vil uansett ikke få svar før opptaket starter 15. november. Du vil alltid få en bekreftelse på at søknaden din er mottatt.

Etter 15. november vil de fleste skoler svare deg i løpet av kort tid, men det vil variere hvor lang tid skolene bruker på å behandle søknaden din.

Nei. Du trenger ikke å ha fullført videregående for å få plass på folkehøgskole.

Hvis linjen er full, kan du ofte stå på venteliste. Det kan ofte være lurt å sjekke om skolen har lignende linjer med ledige plasser, eller søke på andre skoler.

Muligheten til å bytte linje avhenger av om det finnes ledige plasser på linjen du ønsker å bytte til. Ta kontakt med skolen så tidlig som mulig dersom du ønsker å gjøre endringer i søknaden din.

Ja. Hvis du ikke lenger ønsker plassen, må du gi beskjed til skolen så raskt som mulig. Du vil ikke få refundert administrasjonsgebyret.

Ja, men det er viktig å være i dialog med skolen din så tidlig som mulig dersom du vurderer å slutte.

Folkehøgskolene har ulike regler for betaling ved avbrudd. Skolen kan kreve betaling for en periode etter at du slutter.

Dersom du avslutter skoleåret, kan det påvirke støtten du har fått fra Lånekassen. Ta derfor kontakt med både skolen og Lånekassen dersom du vurderer å avbryte året.

Ja. Mange velger å gå på folkehøgskole enten før eller etter førstegangstjenesten.

Noen bruker folkehøgskoleåret til å komme i bedre fysisk form for å bli bedre rustet til førstegangstjenesten.

Det er mange muligheter til å kombinere innrykk i Forsvaret med folkehøgskole. Du kan gå halvårskurs på høsten hvis du skal inn i Forsvaret i januar. Om du skal inn i Forsvaret i april, kan du velge helårskurs og få godkjent hele skoleåret hvis du ikke har for mye fravær.

Ja. Folkehøgskole er en internatskole, noe som betyr at elevene bor på skolen gjennom skoleåret. Noen få skoler tilbyr at du kan bo hjemme mens du går på folkehøgskole.

Det er nettopp kombinasjonen av undervisning, fritid og det å bo sammen som gjør folkehøgskole annerledes enn mange andre skoleformer.

Det varierer fra skole til skole. Det er mest vanlig å bo på dobbeltrom, men noen skoler tilbyr enkeltrom for de som har behov for det.

Informasjon om romtyper finner du på den enkelte skolens sider her på folkehogskole.no.

På folkehøgskole får du vanligvis fire måltider hver dag; frokost, lunsj, middag og kveldsmat.

Hver skole har sin egen meny, og måltidene er en viktig del av hverdagen på skolen. Mange opplever at matsalen er et naturlig samlingspunkt der man blir kjent med andre elever.

Folkehøgskolene tilrettelegger for elever med matallergier, intoleranser eller spesielle kostbehov.

Dersom du har behov for tilpasninger, er det viktig at du informerer skolen så tidlig som mulig.

Nei. Folkehøgskole handler om fellesskap, men ingen forventer at du skal være sosial hele tiden. De fleste trenger både tid sammen med andre og tid for seg selv.

Det er helt normalt å trekke seg tilbake innimellom på fritiden, enten du vil slappe av på rommet, gå en tur eller gjøre noe annet på egen hånd.

Folkehøgskolene har erfaring med å tilrettelegge for elever med ulike behov.

Mulighetene for tilpasning varierer fra skole til skole og avhenger blant annet av behovene dine.  Ta gjerne kontakt med skolen før du søker eller takker ja til plass, slik at dere sammen kan finne gode løsninger.

På folkehøgskole har du ofte seminar på lørdager, og det skjer mye annet i løpet av en helg som gjør det morsomt å være på skolen i helgene også. De fleste skoler har likevel noen hjemreisehelger i løpet av året. Hvis det er noe spesielt som skjer i familien din f eks., kan du søke om permisjon.

En vanlig hverdag består som regel av morgensamling, undervisning på dagtid, måltider sammen med andre elever og ulike aktiviteter på ettermiddagen eller kvelden.

Noen dager kan også inneholde turer, prosjekter, arrangementer eller andre aktiviteter som gjør at ingen uker blir helt like.

De fleste begynner på folkehøgskole uten å kjenne noen fra før. Derfor legger skolene vekt på aktiviteter og opplegg som gjør det enkelt å bli kjent med de andre elevene i starten av skoleåret. I tillegg gjør undervisningen, internatlivet, måltidene og aktivitetene at dere møtes naturlig gjennom hele dagen.

Mange opplever at det går mye raskere å bli kjent med folk enn de hadde trodd.

Det er mye som skjer på en folkehøgskole utenom undervisningen.

Mange bruker fritiden på trening, hobbyer, spill, musikk, kreative aktiviteter eller sosiale arrangementer. Andre slapper av med venner, ser film eller tar seg en tur ut.

Hvordan du bruker fritiden, er opp til deg.

Det finnes nesten 80 folkehøgskoler i Norge, og ingen er like.

Når du skal velge skole, kan det være lurt å tenke på hva du ønsker å få ut av året. Er du mest opptatt av en bestemt linje, skolens verdigrunnlag, beliggenhet eller størrelsen på skolen?

På folkehogskole.no kan du søke blant alle skolene og sammenligne tilbudene.

Start med å tenke på hva du er nysgjerrig på, interessert i eller ønsker å lære mer om. Du kan bli sterkere til noe du er god til fra før, eller du kan bruke året til å teste ut noe helt nytt.

På folkehogskole.no kan du utforske hundrevis av linjer innen blant annet friluftsliv, reiser, musikk, kunst, idrett, gaming og bærekraft.

Ta vår AI-test for å få hjelp til å velge linje

Mange synes det er vanskelig å velge fordi de interesserer seg for mer enn én ting. Heldigvis trenger du ikke finne den ene perfekte linjen.

Se etter linjer som kombinerer flere interesser, eller velg noe du er nysgjerrig på og har lyst til å utforske nærmere. På noen skoler kan du velge to linjer som er helt forskjellige.

Du kan også utforske ulike interesser gjennom valgfag som alle skoler har.

Ja, noen folkehøgskoler tilbyr halvårskurs.

Halvårskurs varer enten fra august til jul eller fra januar til sommeren.

Du finner informasjon om hvilke skoler som tilbyr halvårskurs på folkehogskole.no.

Ja. Mange folkehøgskolelinjer inkluderer studieturer i Norge eller til andre land som en del av undervisningen. Folkehøgskolenes studieturer vil gi deg en større dybde på reisemålet enn om du reiser på egenhånd.

Dersom du ikke har norsk pass, er det viktig å være oppmerksom på at du selv må oppfylle innreise- og visumkravene for landene dere skal besøke.

Alle folkehøgskoler bygger på de samme grunnprinsippene om læring uten karakterer og eksamen, men skolene har ulike linjer, beliggenhet, verdigrunnlag, størrelse og profil.

Noen skoler ligger i og nær byer, mens andre ligger i naturskjønne områder. Noen har mange elever, mens andre har plass til færre elever.

Folkehøgskolene i Norge er enten frilynte eller kristne.

Noen av skolene har et kristent grunnsyn, mens andre ikke tar utgangspunkt i ett bestemt livssyn – de kalles frilynte.

Alle folkehøgskoler er åpne for elever med ulik bakgrunn, tro og livssyn.

Ja, linjene kan være ganske forskjellige.

Noen har mye praktisk aktivitet og reiser, mens andre har mer undervisning på skolen.

På hver linjeside finner du informasjon om hva man gjør på linjen, hvilke aktiviteter som inngår og hva du kan forvente gjennom året.